Hva sier de ferskeste tallene?
Det legemeldte sykefraværet falt fra 5,8 prosent i 2024 til 5,5 prosent i 2025, det laveste nivået på tre år (Nav, 2026). Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den største enkeltårsaken. I fjerde kvartal 2025 sto de for 34,9 prosent av alle sykepengedager og 33,4 prosent av sykepengetilfellene (Nav, 2026a). Blant arbeidstakere som bruker opp sykepengeretten er andelen enda høyere: 36,1 prosent av tilfellene der maksdato nås, skyldes muskel- og skjelettlidelser (Nav, 2026a).
I bygg og anlegg er bildet særlig tydelig. Næringen har høy forekomst av mekaniske belastninger, arbeid med armene over skulderhøyde og tunge løft. Arbeidstilsynet prioriterer tilsyn med ergonomiske risikofaktorer i bransjen fremover (Arbeidstilsynet, u.å.a).
Hva forårsaker plagene?
Fysiske belastninger er godt dokumenterte risikofaktorer. STAMI har etablert sterk evidens for sammenheng mellom manuell håndtering og plager i nakke, skulder, rygg og hofter (STAMI, u.å.).
Det nyere og mer overraskende funnet er at psykososiale faktorer øker risikoen i samme størrelsesorden. Tidspress, rollekonflikter og lav jobbkontroll gir flere muskel- og skjelettsmerter, uavhengig av de fysiske belastningene (STAMI, u.å.). En arbeidsplass med tunge løft og høyt arbeidspress er altså mer risikoutsatt enn en arbeidsplass med tunge løft alene.
Folkehelseinstituttet bekrefter det i sin rapport fra 2026: ergonomiske og psykososiale eksponeringer virker sammen og øker risikoen for sykefravær og funksjonsnedsettelse (FHI, 2026).
Hva krever regelverket?
Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge og risikovurdere ergonomiske belastninger. Det gjelder alt fra dataskjermarbeid til tunge løft og vibrerende verktøy. Arbeidstilsynets anbefaling er å prioritere tiltak slik: fjern risikofaktorene der det er mulig, innfør deretter tekniske hjelpemidler som regulerbare arbeidsstasjoner, og gi til sist opplæring i arbeidsteknikk (Arbeidstilsynet, u.å.a).
Fra 1. januar 2026 gjelder tydeligere krav til kartlegging av psykososiale risikofaktorer som del av det ordinære HMS-arbeidet (Arbeidstilsynet, 2026). Siden forskningen viser at disse faktorene påvirker muskel- og skjelettplager direkte, er det ikke lenger faglig forsvarlig å behandle ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø som to separate spor.
Har din virksomhet oversikt?
Bedriftshelsetjenesten er lovpålagt å bistå med kartlegging av ergonomiske risikofaktorer, risikovurdering og helseundersøkelser der regelverket krever det (Arbeidstilsynet, u.å.b).
Falck har egne fysioterapeuter og HMS-rådgivere med spesialkompetanse på muskel- og skjelettplager i arbeidslivet. Vi gjennomfører ergonomiske kartlegginger av arbeidsplasser i alle bransjer, fra kontorarbeidsplasser og skjermarbeid til tungt fysisk arbeid i bygg, industri og helse. Vi veileder ansatte og ledere i riktig arbeidsteknikk, og bistår med å identifisere hvilke tiltak som gir størst effekt for den aktuelle arbeidsplassen.
Der det er behov for en grundigere vurdering av enkeltansatte, gjennomfører vi også arbeidsplassvurdering, der vi ser på sammenhengen mellom arbeidsoppgavene og den ansattes forutsetninger og vurderer konkrete tilretteleggingsmuligheter.
Ta kontakt for en samtale om hva vi kan gjøre for din virksomhet
Referanser
Arbeidstilsynet. (u.å.a). Ergonomisk arbeidsmiljø. www.arbeidstilsynet.no
Arbeidstilsynet. (u.å.b). Dette skal bedriftshelsetjenesten hjelpe arbeidsgiver med. www.arbeidstilsynet.no
Arbeidstilsynet. (2026). Psykososialt arbeidsmiljø. www.arbeidstilsynet.no
FHI. (2026, 26. februar). Arbeid og helse i Noreg. www.fhi.no
Nav. (2026). Nedgang i sykefraværet i 2025. www.nav.no
Nav. (2026a). Sykepengestatistikk – kvartalstatistikk. www.nav.no
STAMI. (u.å.). Mekanisk/ergonomisk arbeidsmiljø. https://stami.no