Hva viser den nye rapporten?
Arbeidstilsynets KOMPASS-rapport nr. 4 2026, publisert 4. august 2026, gir en oversikt over dødsfall og personskader som følge av vold og trusler i norsk landbasert arbeidsliv i perioden 2000-2025 (Arbeidstilsynet, 2026a).
I perioden 2015–2025 er det registrert 1 233 varslede hendelser med personskade, med til sammen 1 370 skadde personer. Antall varsler har mer enn doblet seg, fra 59 meldinger i 2015 til 144 meldinger i 2025 (Arbeidstilsynet, 2026a). Arbeidstilsynet understreker at tallene er underrapportert og ikke gir et komplett bilde av faktisk forekomst. I perioden 2000-2025 er det registrert 38 arbeidsskadedødsfall forårsaket av påført voldsskade, hvorav 17 skyldes terrorhandlinger (Arbeidstilsynet, 2026a).
Kommunal sektor er hardest rammet
Forekomsten av vold og trusler er høyest i kommunal og fylkeskommunal sektor. 16 prosent av de sysselsatte oppgir å ha blitt utsatt for vold det siste året, mot 1,7 prosent i privat sektor. For trusler er tallet 17 prosent i kommunal og fylkeskommunal sektor, mot 5,5 prosent i privat sektor (STAMI/NOA, gjengitt i Arbeidstilsynet, 2026a).
Ansatte i sykehjem og omsorgsinstitusjoner er mest utsatt: 34 prosent oppgir å ha vært utsatt for vold. Deretter følger nødetater og fengselsvesen med 14 prosent, undervisning med 13 prosent og hjemmetjenesten med 12 prosent (STAMI/NOA, gjengitt i Arbeidstilsynet, 2026a).
Av de varslede hendelsene til Arbeidstilsynet kommer 48 prosent fra helse- og sosialtjenester, 13 prosent fra undervisning og 13 prosent fra offentlig administrasjon, forsvar og trygd (Arbeidstilsynet, 2026a).
«Vi ser at mange virksomheter i kommunal sektor har gode intensjoner, men mangler dokumenterte risikovurderinger. Det er ofte der det svikter.» sier Roald Brekkhus fagsjef i Falck.
Hvem er den typiske voldsutøveren?
I de fleste tilfellene er voldsutøveren en person arbeidstakeren kjenner gjennom jobben – en pasient, bruker, elev, beboer eller klient. Voldshandlingen er oftest slag, spark, kloring og biting. Typiske skader er i hoderegionen: brudd i nese og kinnbein, hjernerystelse og tannbrudd. Mange ansatte rammes også av psykiske ettervirkninger som angst, søvnproblemer og PTSD (Arbeidstilsynet, 2026a).
Hva er arbeidsgivers ansvar?
Arbeidsmiljøloven § 4-3 fastslår at arbeidstaker, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Lovendringen fra 1. januar 2026 er en presisering av eksisterende ansvar, ikke nye plikter, men vold og trusler er nå eksplisitt nevnt blant de psykososiale risikofaktorene arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere (Arbeidstilsynet, 2026b).
Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A stiller konkrete krav: virksomheten skal kartlegge risikoen løpende, ansatte skal ha opplæring i forebygging og håndtering, og arbeidsgiver skal sørge for nødvendig oppfølging i etterkant av hendelser (Arbeidstilsynet, u.å.). Arbeidsgiver plikter etter § 5-2 å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet umiddelbart når en arbeidstaker dør eller blir alvorlig skadet.
Trenger du hjelp med kartlegging og risikovurdering av vold og trusler? Les om hva Falck tilbyr
Hva skjer med virksomheter som ikke har rutiner på plass?
Manglende rutiner for vold og trusler kan føre til alvorlige konsekvenser. Arbeidstilsynet kan gi pålegg, tvangsmulkt og i ytterste konsekvens stanse virksomheten. Arbeidsgiver kan også bli erstatningsansvarlig overfor ansatte som skades som følge av manglende forebygging. I tillegg viser erfaring at hendelser som ikke følges opp, ofte fører til langtidssykefravær, turnover og omdømmeskade (Arbeidstilsynet, 2026a).
Hva skal til for å forebygge?
Arbeidstilsynets rapport understreker at erfaringer fra alvorlige hendelser bør brukes aktivt til å forbedre forebyggende arbeid (Arbeidstilsynet, 2026a). De viktigste elementene er løpende kartlegging og risikovurdering av faktorer som alenearbeid, bemanning, kompetanse og utforming av lokaler, opplæring og jevnlige øvelser, et fungerende avvikssystem der alle hendelser registreres, og strukturert oppfølging av ansatte som er rammet med psykologisk førstehjelp, lederstøtte og kollegastøtte.
Det er derfor avgjørende med dokumenterte risikovurderinger. De gir grunnlaget for tiltak som både forebygger hendelser, trener ansatte i å håndtere situasjoner som oppstår, og sikrer god oppfølging etter hendelser. Uten en systematisk risikovurdering blir det vanskelig å etablere tiltak som treffer det faktiske behovet i virksomheten.
Les om Falcks psykososiale oppfølgingstjenester
Referanser
Arbeidstilsynet. (2026a, 4. august). Dødsfall og personskader som følge av vold og trusler i norsk landbasert arbeidsliv (KOMPASS nr. 4 2026). https://www.arbeidstilsynet.no/globalassets/rapportar/kompass/kompass-tema-nr-4.-2026-dodsfall-og-personskader-som-folge-av-vold-og-trusler-i-norsk-landbasert-arbeidsliv.pdf
Arbeidstilsynet. (2026b). Psykososialt arbeidsmiljø. https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/psykososialt-arbeidsmiljo/
Arbeidstilsynet. (u.å.). Vold og trusler på arbeidsplassen. https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/vold-og-trusler/
STAMI/NOA. (2024). Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024. https://noa.stami.no/wp-content/uploads/2024/09/Faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse-2024.pdf