For verneombud betyr dette at rollen omhandler å aktivt bidra til å forebygge stress, høyt arbeidspress og uro, i tillegg til å følge med på fysiske forhold. Det vil si å sikre at disse temaene tas på alvor og blir en del av det systematiske HMS-arbeidet.
Hva sier lovverket?
Arbeidsmiljøloven § 4-1 slår fast at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, både fysisk og psykisk. I § 4-3 presiseres det at arbeidet skal organiseres og gjennomføres slik at ansatte ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger.
Forskrift om utførelse av arbeid § 2-1 sier i tillegg at arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere alle forhold som kan påvirke helse og sikkerhet. Det gjelder også forhold som kan føre til stress og langvarig belastning, som arbeidspress, uklare roller og manglende støtte.
Arbeidstilsynet peker på at stress ofte handler om hvordan arbeidet er organisert, ikke om den enkeltes «tåleevne». Når kravene er høyere enn ressursene, oppstår belastning. Over tid øker dette risikoen for uønskede helseutfall.
Les mer om hvordan Falck jobber med risikovurdering og systematisk HMS her.
Hvorfor er dette viktig for verneombudet?
Mange verneombud er vant til å se etter fysiske farer som glatte gulv eller manglende verneutstyr. Presiseringene i regelverket gjør det tydeligere at det er like viktig å følge med på forhold som påvirker arbeidsbelastning, samarbeid og struktur i arbeidshverdagen.
Det betyr ikke at verneombudet skal være terapeut. Det handler om å bidra til at virksomheten ser sammenhengen mellom hvordan arbeidet er organisert og hvordan ansatte har det på jobb. Stress, uro og mistrivsel er ofte symptomer på forhold som kan og bør forebygges.
Presiseringene i regelverket gjør det tydeligere hvor bred og sentral rolle verneombudet har i arbeidet med arbeidsmiljøet.