Hva er sykefraværet i kommunal sektor?
Kommunesektoren er en av Norges største arbeidsgivere, med ansatte som jobber innen helse, omsorg, undervisning og administrasjon. Arbeidet med å forebygge og følge opp sykefravær er derfor en av de viktigste oppgavene kommunen har, både for de ansatte og for tjenestene de leverer.
KS, Kommunesektorens organisasjon, har beregnet at kostnadene ved sykefraværet i kommunal sektor utgjorde litt over 30 milliarder kroner i 2025, fordelt ganske jevnt mellom arbeidsgiver og staten (KS, 2025). Det legemeldte fraværet i kommunene lå på 8,3 prosent i andre kvartal 2024 (KS, 2025a). Blant helsearbeidere i kommunal egenregi var det legemeldte fraværet 10,1 prosent i første kvartal 2025 (NHO Geneo, 2025), mot 8,1 prosent i privat sektor samme periode. Forskjellen mellom sektorene har holdt seg stabil over flere år.
Hva driver fraværet?
Helsedirektoratet beskriver årsaksbildet i kommunale helse- og omsorgstjenester som sammensatt, og peker på at arbeidsmiljø, arbeidsforhold og organiseringen av arbeidet henger nært sammen med fraværsnivåene. Turnusarbeid trekkes frem som en særlig risikofaktor, og Helsedirektoratet viser til at STAMI mener det er et stort potensial for å forebygge mye av fraværet i sektoren (Helsedirektoratet, u.å.).
De to største diagnosegruppene bak legemeldt fravær er muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Helse- og sosialtjenestene er den næringen med høyest legemeldt sykefravær i Norge. I 2024 gikk nesten ti millioner dagsverk tapt i næringen (Virke, 2025). Psykiske lidelser sto for 26 prosent av alt legemeldt sykefravær nasjonalt i 2025, tilsvarende nesten 8,5 millioner tapte dagsverk. Til sammenligning gikk det tapt nesten 400 000 færre dagsverk med denne diagnosen i 2025 enn i 2024, etter en kraftig vekst fra 2022 (Nav, 2026).
En studie fra STAMI, gjengitt av Bufdir, viser at risikoen for legemeldt sykefravær på 21 dager eller mer var 42 prosent høyere blant kvinner i helse- og sosialyrker enn blant kvinner i andre yrker (Aagestad m.fl., 2016, gjengitt i Bufdir, u.å.). Mye av dette forklares av natt-, skift- og turnusarbeid, samt emosjonelle og relasjonelle belastninger som følger av å jobbe tett med mennesker over tid.
Hva krever regelverket fra arbeidsgiver?
Fra 1. januar 2026 tydeliggjør arbeidsmiljøloven § 4-3 at kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder det psykososiale. Parallelt kom nye forskriftsbestemmelser som konkretiserer hvordan virksomheter skal jobbe forebyggende med psykososialt arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet, 2026). Endringene innebærer ikke nye plikter, men tydeliggjør at psykososiale risikofaktorer skal kartlegges og risikovurderes på linje med fysiske.
Arbeidstilsynet har varslet at de vil prioritere tilsyn med psykososialt arbeidsmiljø fremover (Arbeidstilsynet, 2026). For kommuner med mange ansatte i turnus, helse og undervisning betyr det at arbeidsmiljøarbeid må dokumenteres, ikke bare gjennomføres.
Hva gjør kommuner som lykkes?
Forskning gjengitt av NHO viser at virksomheter som mottar ekstern bistand i sykefraværsarbeidet oppnår bedre resultater enn de som jobber alene: blant virksomheter med ekstern bistand svarte 56 prosent at tiltakene hadde bidratt til redusert sykefravær, mot 32 prosent blant de uten slik bistand (NHO, u.å., med referanse til SINTEF, 2022).
For kommuner der intern tilrettelegging og oppfølging ikke har ført frem, finnes Nav-ordningen Ekspertbistand. Arbeidsgiver betaler for bistanden og søker refusjon fra Nav etterpå, opp til 24 900 kroner per sak. Arbeidsgiver og arbeidstaker velger leverandør selv (Nav, 2025).
Hva gjør Falck for kommuner?
Falck er godkjent bedriftshelsetjeneste og bistår kommuner innen sykefraværsoppfølging, HMS-opplæring og Ekspertbistand. Vi hjelper med kartlegging, risikovurdering, lederopplæring og oppfølging, og bistår i søknadsprosessen for Ekspertbistand der intern tilrettelegging ikke er nok. Gjennom Falck Karriere tilbyr vi også NextStep ved karriereveiledning og outplacement.
Ta kontakt for en samtale om hva vi kan bidra med for din kommune
Referanser
Arbeidstilsynet. (2026). Psykososialt arbeidsmiljø. www.arbeidstilsynet.no
Bufdir. (u.å.). Sykefravær og uførhet i et kjønnsperspektiv. Gjengir Aagestad m.fl. (2016). www.bufdir.no
Helsedirektoratet. (u.å.). Høyt sykefravær i tjenestene. www.helsedirektoratet.no
KS. (2025). Kostnadsberegning av sykefravær. www.ks.no
KS. (2025a). Sykefraværsstatistikk. www.ks.no
Nav. (2025). Tilskudd til ekspertbistand. www.nav.no
Nav. (2026, 25. februar). Nedgang i sykefraværet i 2025. www.nav.no
NHO. (u.å.). Sykefravær. www.nho.no
NHO Geneo. (2025, 10. juni). SSB: 20 % lavere sykefravær i privat sektor. www.nhogeneo.no
Virke. (2025). Virkes statistikk over sykefravær. www.virke.no