Najim Stitou

«Når du tar på deg uniformen, er det ikke bare en forpliktelse. Det er et engasjement.»

Najim Stitou er en liten mann med et stort hjerte. Han liker mennesker. Han liker å hjelpe. Og han liker action. Som bilberger hos Falck har han funnet den perfekte måten å bruke sin energi og sitt engasjement til å hjelpe andre.

«Merkelig nok hadde jeg aldri vurdert å arbeide hos Falck før en venn av meg ringte og fortalte at de var på utkikk etter sjåfører,» forteller Najim. «Men da jeg gjorde det, gav det mening».

Før han begynte å arbeide hos Falck, jobbet Najim som lastebilsjåfør. Han kjørte mange forskjellige lastebiler. Jo større, desto bedre.

«Jeg elsker store biler. Spesielt de store lastebilene. De fascinerer meg. Jeg elsket å kjøre rundt med den 60 tonn store lastebilen. Og ja, jeg er ikke så høy, så det handler nok litt om «liten mann, stor bil» også,» ler Najim. «Det begynte imidlertid å kjede meg. Bortsett fra utfordringen med å parkere en 60-tonns lastebil, var hver dag lik. Kjøre fra A til B. Laste og losse.»

Heldigvis for Najim hadde Falck nettopp vunnet et anbud på pasienttransport i Danmark og var på utkikk etter sjåfører. En venn av Najim så utlysningen og fortalte om den til Najim.

«Alt jeg trengte var et kompetansebevis for yrkessjåfører. Og så slo det meg, jeg var jo brannmann! Hvorfor jeg, som brannmann, aldri hadde tenkt på Falck før, vet jeg ikke. Men jeg var sikker på at hvis jeg søkte meg til Falck, ville det komme nye muligheter – og det gjorde det,» forteller Najim.

Fra brannmann til berger.

Ved siden av jobben som lastebilsjåfør hadde Najim jobbet frivillig som brannmann på deltid for Beredskabsstyrelsen i Danmark. Han hadde gjennomgått opplæringen i helgene mens han kjørte lastebil i ukedagene. Det var mer enn en heltidsjobb.

«Jeg blir lett rastløs og må ha noe å gjøre,» sier Najim. «Jeg liker å utvikle mine evner. Bare kjøring ble litt kjedelig. Og jeg er praktisk anlagt. Jeg liker å bruke hendene mine. Men jeg er også ordblind. Så jeg hadde slått fra meg å bli brannmann av frykt for bøker, helt til en opplæringsansvarlig overbeviste meg om noe annet.»

I første omgang hadde Najim planlagt en karriere i brann- og redning hos Falck. Men tilfeldighetene ville det annerledes.

«Jeg endte opp med å ta alle kursene jeg kunne få hos Falck. Fra førstehjelp til håndtering av dyr og berging av store kjøretøyer. Til slutt likte jeg best å være bilberger. Variasjonen er fantastisk. Ingen dager er like. Og jeg elsker den direkte kundekontakten når jeg hjelper folk. Det er veldig tilfredsstillende. Derfor er jeg her,» sier Najim.

Svaner, likbiler og ulykker

I dag er Najim autorisert til å kjøre nesten alle kjøretøy i Falcks bilflåte. Og han liker at han aldri vet hva dagen vil bringe – ulykker, falske alarmer, reptiler på frifot eller nedfalne trær som blokkerer veier.

«Jeg kan starte dagen i servicebilen som sendes for å hjelpe til med tauing eller starthjelp. Deretter kommer en samtale om en forvirret svane som forstyrrer trafikken. Det skjer ofte her om sommeren,» forteller Najim. «Det pussige er at folk er veldig redde for svaner. Og de er store fugler. Høyere enn meg når de begynner å hvese, reise seg opp og flakse med vingene. Men når du vet hvordan du skal håndtere dem, er de ganske vennlige. Det er en fantastisk opplevelse.»

Selv om mange oppdrag inneholder positive opplevelser med kunder som er glade for å møte Najim som kommer i sin Falck-uniform, er det en annen historie å kjøre likbilen.

«En gang ble jeg sendt ut med likbilen for å hente en baby som døde i krybbedød,» forteller Najim. «Babyen var bare 14 dager gammel. Det var helt forferdelig. Jeg hadde akkurat blitt far selv. Foreldrene gråt da vi kom, og jeg brøt nesten sammen selv. Den følelsesmessige påkjenningen var bare for stor. Men jeg kunne jo bryte sammen der og da. Jeg måtte opptre profesjonelt.»

Heldigvis for Najim var hans medsjåfør den dagen en ambulansesjåfør med lang erfaring.

«Så snart vi var ute av syne, svingte han bilen inn til siden og ba meg om å gå en tur. Jeg satte meg ned og strigråt. Da jeg kom tilbake, ga han meg en klem, og vi fortsatte.»

Forpliktelsen

For Najim er det spesielt å ha på seg Falck-uniformen. Det får ham til å skille seg ut og gir ham anerkjennelse. Men det innebærer også en forpliktelse.

«Uniformen betyr at folk gjenkjenner meg, de er alltid glade for å se meg. De stoler på uniformen. Men de forventer også mye av oss som bærer den. Hvis noe skjer, forventer de at vi ordner opp. Hver gang. Vi er Falck, vet du. Og når du tar på deg uniformen, er det ikke bare en forpliktelse. Det er et engasjement,» sier Najim.

Men det er ikke bare menneskene og kundene som forventer mye av Najim og kollegene hans. Med uniformen følger også mediaeksponering.

«Du må være svært oppmerksom på hvordan du oppfører deg, hva du sier og gjør. Selv under de mest ekstreme og sensitive forhold. Forventningene fra samfunnet er enorme. Heldigvis får vi god opplæring i hvordan vi skal håndtere slike situasjoner. Det blir en profesjonell rolle du intuitivt går inn i det øyeblikket alarmen går.»
For Najim har opplæringen og utdanningen hos Falck vært en gamechanger. Både profesjonelt og personlig.

«Jeg var en action-mann da jeg kom til Falck. Og jeg er fortsatt en action-mann,» sier Najim. «Men i dag ligger det en annen tenkemåte bak handlingene mine basert på kunnskap jeg ikke hadde tidligere. Ferdighetene mine er forandret. Og jeg utøver en helt annen autoritet som gir tillit og en følelse av trygghet til omgivelsene mine.»

Utforsk videre