Da skiller kulde seg fra andre risikofaktorer. Maskiner, kjemikalier og tunge løft blir kartlagt og risikovurdert. Kulde blir ofte noe man «bare tåler». Det er her gapet oppstår mellom god intensjon og det lovverket faktisk krever.
Arbeidsmiljøloven § 4-1 slår fast at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Dette gjelder uansett om arbeidet skjer inne eller ute, sommer eller vinter. Når arbeidet utføres i kulde, vind og fukt, skal dette inngå i den helhetlige vurderingen av arbeidsmiljøet.
Kjenner du deg igjen i at kulde sjelden er tema når HMS diskuteres hos dere?
Hva krever lovverket?
I tillegg til arbeidsmiljøloven stiller Forskrift om utførelse av arbeid § 2-1 krav om at arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere risiko knyttet til alle forhold som kan påvirke helse og sikkerhet. Det gjelder også klima og temperatur.
Det betyr at dere skal kunne vise at dere har:
- vurdert hvordan kulde påvirker arbeidet hos dere
- tatt stilling til om forholdene er forsvarlige
- valgt tiltak der det er nødvendig
- dokumentert vurderingene
Når blir kulde et reelt HMS-problem?
Det finnes ingen fast temperaturgrense som automatisk gjør arbeid uforsvarlig. Det er helheten som avgjør. Kulde må vurderes sammen med forhold som vind, fuktighet, hvor lenge arbeidet varer, hvor fysisk krevende det er, hvilke pauser som finnes, hvilken bekledning som brukes og om det er mulig å varme seg opp.
Når kroppen blir kald, skjer det mer enn at man fryser. Man blir raskere sliten, mindre konsentrert og mindre presis. Det øker risikoen for feil, ulykker og belastningsskader. Over tid kan dette bidra til muskel- og skjelettplager og økt sykefravær.
Har dere vurdert kulde som risikofaktor på samme måte som maskiner, kjemikalier og tunge løft? Se hvordan vi kan hjelpe med risikovurdering her.