Loven krever kartlegging, men sier ikke hvordan
Fra 1. januar 2026 fikk arbeidsmiljøloven § 4-3 en tydeligere ordlyd, og nye forskriftsbestemmelser beskriver hvordan arbeidsgiver skal jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet (Arbeidstilsynet, 2026). Endringene innfører ingen nye plikter, men gjør det klarere hva som forventes. Arbeidsgiver skal kartlegge forholdene, vurdere risikoen, sette inn tiltak og følge opp arbeidet. Loven nevner blant annet uklare eller motstridende krav, emosjonelle belastninger, arbeidsmengde og tidspress, og støtte og hjelp i arbeidet.
Arbeidstilsynet anbefaler å bruke flere kilder i kartleggingen, for eksempel arbeidsmiljøundersøkelser, vernerunder, avviksmeldinger og medarbeidersamtaler (Arbeidstilsynet, u.å.).
En kartlegging gjennomført av SINTEF på oppdrag fra Nav og STAMI viser at under halvparten av norske virksomheter arbeider aktivt med psykososialt arbeidsmiljø. Flertallet tar tak i problemer først når de oppstår, og har i liten grad et forebyggende fokus (SINTEF, 2022, gjengitt i Nav, u.å.).
Hvorfor er det tid- og kostnadseffektivt?
En medarbeiderundersøkelse gir et strukturert og dokumentert bilde av arbeidsmiljøet i hele virksomheten. Den tar kortere tid enn individuelle samtaler. Fordi den er bred og anonym, blir det også lettere for ansatte å si fra om ting som er vanskelige å ta opp ansikt til ansikt.
En STAMI-studie viser at virksomheter som fikk tilbakemeldingsmøter basert på arbeidsmiljøkartlegging, ett år senere hadde et gunstigere arbeidsmiljø, færre helseplager og lavere langtidssykefravær enn kontrollgruppen (STAMI, 2023). Effekten kommer altså ikke bare fra tiltakene som settes inn, men fra selve prosessen med å kartlegge og gi tilbakemelding.
Navs fraværskalkulator beregner produksjonstapet ved sykefravær til 4 700 kroner per dag, basert på SINTEFs kostnadsberegninger (Nav, u.å.). Sammenlignet med hva et langtidssykefravær koster, er en medarbeiderundersøkelse som fanger opp varselsignaler tidlig, rimelig forebygging.
Se hva fraværet koster din virksomhet med vår sykefraværskalkulator
Hva bør undersøkelsen dekke?
Arbeidstilsynet omtaler høyt tidspress som en vanlig risikofaktor. De påpeker også at risikoen øker når arbeidstakerne samtidig har lav selvbestemmelse, høye emosjonelle krav eller for lite støtte (Arbeidstilsynet, u.å.). SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø er en mye brukt referanse for hva som bør måles, og dekker trivsel, kommunikasjon, arbeidsoppgaver, ledelse og stress (SSB, 2023). For de fleste virksomheter bør undersøkelsen derfor dekke disse forholdene.
Falck Medarbeiderundersøkelse: et strategisk verktøy for virksomheten
Falck Medarbeiderundersøkelse er utviklet av arbeidspsykologer. Den gir oversikt over styrker og utfordringer i arbeidsmiljøet, med innsikt i ledelse, kommunikasjon og arbeidsrelatert helse. Undersøkelsen er bygget for å kartlegge det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet i tråd med kravene som gjelder fra 2026.
Undersøkelsen måler tre forhold, direkte og indirekte: sykefravær, jobbtilfredshet og effektivitet. Resultatene gir dermed et bilde av risikoen for sykefravær og av hvor fornøyde de ansatte er med jobben, noe som henger tett sammen med turnover. De viser også hvor godt virksomheten fungerer i det daglige.
Kartleggingen er første steg. Resultatene brukes videre i risikovurderingen og i arbeidet med tiltak, og her får du bistand fra erfarne organisasjonsrådgivere og psykologer.
Få et tilbud på Falck Medarbeiderundersøkelse
Ofte stilte spørsmål